Minoritetsdiskurser i norsk litteratur setter søkelyset på ekskludering og inkludering formidlet gjennom ulike sjangrer og gjennom våre vitenskapelige tradisjoner innen norskfaget. Boka presenterer nedslag i en lang litteraturhistorisk linje, fra Ludvig Holberg til Camara Lundestad Joof, for å undersøke hvordan den kulturelle og politiske eliten gjennom historien har samlet diskursiv makt, og hvordan minoriserte grupper har respondert. Skjønnlitteratur og sakprosa har begge vært viktige våpen i denne maktkampen. Forfatterne tar opp ekskluderings- og inkluderingsprosesser rettet mot ulike grupper som innvandrere, kvinner, samer, homofile og jøder. Gjennom å løfte fram flere minoriserte stemmer ønsker forfatterne å nyansere mangfoldet i mangfoldet; flere av tekstene de drøfter her, vitner om interseksjonalitet, hvor flere identiteter overlapper i ett og samme individ.