Afficher la notice abrégée

dc.contributor.authorBjerkås, Trond
dc.contributor.authorBoye, Sveinung
dc.contributor.authorBerg Fjalsett, Georg Kristoffer
dc.contributor.authorHaugland, Håkon
dc.contributor.authorJohnsen, Berit Eide
dc.contributor.authorMasdalen, Kjell-Olav
dc.contributor.authorMeyer, Frank
dc.contributor.authorSørensen, Birgitte
dc.contributor.authorPaulsen Vie, Grethe
dc.contributor.editorBjerkås, Trond
dc.contributor.editorBerg Fjalsett, Georg Kristoffer
dc.date.accessioned2025-03-22T07:10:23Z
dc.date.available2025-03-22T07:10:23Z
dc.date.issued2024
dc.date.submitted2025-03-20T14:16:57Z
dc.identifierhttps://library.oapen.org/handle/20.500.12657/100205
dc.identifier.urihttps://directory.doabooks.org/handle/20.500.12854/157620
dc.description.abstract2023 marked 300 years since Arendal and Risør were officially granted city status, an occasion duly celebrated in both of them. Mandal and Grimstad have also recently marked anniversaries related to their city status, and several texts have been written about the urban and local history of places in the Agder region in recent years. Anniversaries and historical works are ways of looking back and asking who we are and where we come from. Hence the title for the 2023 Agder Seminar: ‘Place and Identity – Belonging and the Use of History in Agder in the Shadow of Two City Anniversaries’. For what are we actually doing when we celebrate anniversaries? What is remembered and what is forgotten? And who has the authority to define the past and thereby our individual and collective identity? Through eight contributions, this book thematizes such questions. Place is important in people's lives, but places and their significance are not immutable. Increased urbanization and migration over the past fifty years, for example, have challenged the “hometown” as a marker of identity for many people. The same processes create new tensions between center and periphery – one of the most potent dichotomies in modern Norwegian political geography. When old, stable frameworks are challenged, local communities can gain new relevance as a marker of identity. We see this, among other things, in the conflicts that have arisen in the wake of municipal and regional reforms in recent years. This book therefore addresses questions about history, migration and belonging, about the use of history, and about who should have the power to define the past. The starting point is an Agder region caught between tradition and change, between city and country, and between past and future.
dc.description.abstractI 2023 var det 300 år siden Arendal og Risør fikk bystatus, noe som ble behørig markert i de byene. Nylig har også både Mandal og Grimstad markert jubileer knyttet til disse stedenes bystatus. Samtidig har det i de siste årene blitt skrevet flere by- og lokalhistoriske verk om steder på Agder. Jubiléer og historieverk er måter å se seg tilbake på å spørre hvem vi er og hvor vi kommer fra. Dette var noe av bakgrunnen for at Agderseminaret 2023 fikk tittelen Sted og identitet – tilhørighet og historiebruk på Agder i skyggen av to byjubileer. For hva er det vi egentlig gjør når vi jubilerer? Hva er det som minnes og hva er det som blir glemt? Og hvem har definisjonsmakten til å forme fortiden i sitt bilde og derigjennom vår individuelle og kollektive identitet? Gjennom åtte bidrag tematiserer denne boka slike spørsmål. Stedet er viktig i folks liv, men steder og deres betydning er foranderlige størrelser. Ikke minst har økt urbanisering og migrasjon de siste femti årene utfordret «hjemstedet» som identitetsmarkør for mange mennesker. De samme prosessene skaper nye spenninger mellom sentrum og periferi – en av de mest potente motsetningene i moderne norsk politisk geografi. Når gamle, stabile rammer blir utfordret, kan det gi lokalsamfunnet ny aktualitet som identitetsmarkør. Det ser vi blant annet i de konfliktene som har oppstått i kjølvannet av kommune- og regionreformene de siste årene. Denne boka tar derfor opp spørsmål om historie, migrasjon og tilhørighet, om historiebruk og om hvem som skal ha definisjonsmakten over fortiden. Utgangspunktet er en Agder-region i spennet mellom tradisjon og endring, mellom by og land, og mellom fortid og framtid.
dc.languageNorwegian Bokmål
dc.rightsopen access
dc.subject.classificationthema EDItEUR::N History and Archaeology::NH Historyen_US
dc.subject.classificationthema EDItEUR::1 Place qualifiers::1D Europe::1DN Northern Europe, Scandinavia::1DNN Norwayen_US
dc.subject.classificationthema EDItEUR::J Society and Social Sciences::JP Politics and government::JPT Municipal / city governmenten_US
dc.subject.otherlokalhistorie, identitet, byjubileer, historiebruk, historiefortelling
dc.subject.otherthema EDItEUR::N History and Archaeology::NH History
dc.subject.otherthema EDItEUR::1 Place qualifiers::1D Europe::1DN Northern Europe, Scandinavia::1DNN Norway
dc.subject.otherthema EDItEUR::J Society and Social Sciences::JP Politics and government::JPT Municipal / city government
dc.titleSted og identitet
dc.title.alternativeminne, markeringer og historiebruk i lokalsamfunn på Agder
dc.typebook
oapen.identifier.doi10.23865/cdf.230
oapen.relation.isPublishedBy9266f8a8-a49e-4697-9bd1-69645f9037c2
oapen.relation.isbn9788202855734
oapen.relation.isbn9788202868147
oapen.relation.isbn9788202868130
oapen.relation.isbn9788202868154
oapen.pages192
oapen.place.publicationOslo
dc.abstractotherlanguageI 2023 var det 300 år siden Arendal og Risør fikk bystatus, noe som ble behørig markert i de byene. Nylig har også både Mandal og Grimstad markert jubileer knyttet til disse stedenes bystatus. Samtidig har det i de siste årene blitt skrevet flere by- og lokalhistoriske verk om steder på Agder. Jubiléer og historieverk er måter å se seg tilbake på å spørre hvem vi er og hvor vi kommer fra. Dette var noe av bakgrunnen for at Agderseminaret 2023 fikk tittelen Sted og identitet – tilhørighet og historiebruk på Agder i skyggen av to byjubileer. For hva er det vi egentlig gjør når vi jubilerer? Hva er det som minnes og hva er det som blir glemt? Og hvem har definisjonsmakten til å forme fortiden i sitt bilde og derigjennom vår individuelle og kollektive identitet? Gjennom åtte bidrag tematiserer denne boka slike spørsmål. Stedet er viktig i folks liv, men steder og deres betydning er foranderlige størrelser. Ikke minst har økt urbanisering og migrasjon de siste femti årene utfordret «hjemstedet» som identitetsmarkør for mange mennesker. De samme prosessene skaper nye spenninger mellom sentrum og periferi – en av de mest potente motsetningene i moderne norsk politisk geografi. Når gamle, stabile rammer blir utfordret, kan det gi lokalsamfunnet ny aktualitet som identitetsmarkør. Det ser vi blant annet i de konfliktene som har oppstått i kjølvannet av kommune- og regionreformene de siste årene. Denne boka tar derfor opp spørsmål om historie, migrasjon og tilhørighet, om historiebruk og om hvem som skal ha definisjonsmakten over fortiden. Utgangspunktet er en Agder-region i spennet mellom tradisjon og endring, mellom by og land, og mellom fortid og framtid.


Fichier(s) constituant ce document

FichiersTailleFormatVue

Il n'y a pas de fichiers associés à ce document.

Ce document figure dans la(les) collection(s) suivante(s)

Afficher la notice abrégée

open access
Excepté là où spécifié autrement, la license de ce document est décrite en tant que open access