Hvordan skape vekst? : Kan steder påvirke sin egen vekst? Regional utvikling, sentralitet og attraktivitet

Abstract

Some places experience population growth and increasing job opportunities, while others undergo a decline in population and the number of workplaces. What are the driving forces behind the developments we have seen in municipalities and regions in Norway since 2000?

A large part of the regional growth patterns in Norway can be explained by structural conditions. Differences in each area’s centrality, business structure and demographics can explain much of the disparity in growth that we have seen in the last twenty years. In this book, we present the regional growth model we have developed, the attractiveness model, which can explain how areas have evolved and predict future population development. The population projections from this model differ greatly from those of Statistics Norway (SSB) for many municipalities, especially in rural areas. If we are correct, population development in these areas will be significantly weaker than Statistics Norway’s projections, which serve as a basis for regional policy. Some municipalities have achieved higher growth than predicted by the model, either as a result of greater increases in new residents or stronger job growth in the local business sector. Such municipalities have been attractive for business and residence, and achieved stronger growth than the structural conditions would otherwise suggest. The vast majority of municipalities want to stimulate their own population development in order to offset aging and decline in the number of children in their kindergartens and schools. In the book, we highlight many examples of such municipalities that have managed to grow more than usual.

Noen steder har befolkningsvekst og arbeidsplassvekst, mens andre steder opplever fallende folketall og antall arbeidsplasser. Hva har vært drivkreftene for den utviklingen vi har sett i kommuner og regioner i Norge siden 2000?

En stor del av de regionale vekstmønstrene i Norge kan forklares av strukturelle forhold. Forskjeller i stedenes sentralitet, næringsstruktur og demografi kan forklare mye av de store ulikhetene i vekst som vi har sett de siste tjue årene. I denne boka viser vi hvordan vi har utviklet en regional vekstmodell, attraktivitetsmodellen, som kan forklare steders utvikling og predikere framtidig befolkningsutvikling. Befolkningsframskrivingene fra denne modellen avviker sterkt fra Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger for mange kommuner, spesielt i distriktene. Hvis vi har rett, vil befolkningsutviklingen i distriktene bli vesentlig svakere enn det som SSB framskriver og som er lagt til grunn i distriktspolitikken i Norge. Noen kommuner har oppnådd høyere vekst enn forventet av modellen, enten ved at de har hatt høyere innflytting eller sterkere arbeidsplassvekst i næringslivet. Slike kommuner har vært attraktive for bosetting eller næringsliv og har oppnådd sterkere vekst enn de strukturelle betingelsene tilsier. De aller fleste kommunene ønsker å stimulere sin egen befolkningsutvikling for å unngå sterk aldring og synkende barnetall i barnehager og skoler. I boka trekker vi fram mange eksempler på slike kommuner som har greid å vokse mer enn normalt.